Et vennskap som har gått ut på dato

De seneste dagene har vært intense. Vi har nettopp gått inn i Merkur retrograd som varer frem til 21. februar. Vi har i snitt Merkur retrograd tre ganger i året.

For de av dere som ikke har peiling på astrologi eller hva Merkur retrograd betyr, så innebærer det at det oftere oppstår forsinkelser i eksempel trafikken. Det er dessuten lettere å bli misforstått og ikke minst misforstå andre. Mennesker fra fortiden har en tendens til å dukke opp og før du vet ordet av det, så har du ramlet over eksen din på gaten eller at han/hun plutselig tar kontakt med deg igjen.

Retrograd betyr “å gå tilbake”, så det er det vi i større eller mindre grad gjør nå og vi alle blir påvirket av det.

(Tips: mobil, nettbrett og PC bør man ta en ekstra backup på nå.)

Ikke nok med Merkur retrograd, men vi hadde også fullmåne rett før helgen. Jeg som høysensitiv merker det veldig godt på kroppen og i sinnet. Følelsene mine har en tendens til å koke mer over.

Jeg merker at det er betraktelig mer drama på hjemmefronten og i samfunnet generelt og selv har jeg lettere til å ty til tårer. En oppsamling av emosjoner som trenger å få utløp.

Ikke bare er jeg høysensitiv, men kjæresten min er også det. Det endte med flere sporadiske små krangler i helgen. Heldigvis er vi veldig flinke til å prate om det i etterkant og ordner fort opp da vi begge er flinke til å reflektere over hva som skjedde. Tar den andre feil, eller tråkket over streken, så sier vi bestandig unnskyld til den andre.

• Vil man ha rett eller vil man være lykkelig?

Dessverre opplevde jeg ikke bare krangling med han i helgen, men på toppen av det var det et vennskap som også gikk i stykker.

Akkurat nå er jeg mer forbannet enn i sorg.

Kommer ikke til å gå inn på hendelsen, men sitter igjen med følelsen av å være veldig forbannet og krenket (er en greie å gjøre narr av de som føler seg krenket om dagen og forstår egentlig godt hvorfor, men i dette tilfelle er det grunn til at jeg er det.)

Jeg ble anklaget, angrepet og svært misforstått og man kan jo nesten lure på om ikke fullmånen og Merkur retrograd har litt av skylden...

Vedkommende har ikke vært villig til å oppklare eller gå til bunnen av mine hensikter. Bare antar det verste og det eneste jeg hadde hensikt med var og hjelpe. Tydelig var ikke min hjelp ønsket og jeg har godtatt at ikke alle vil ha min hjelp, men likevel synes jeg at når man i bunnen er gode venner, så bør man i det minste ha mer tillit til at den andre vil enn det beste og i det minste gi meg den respekten av å lytte og ikke bare gå til konklusjoner og med det angripe å gå i en offerrolle.

Jeg har sett meg lei av å gå på eggeskall og bli neglisjert. For meg er det uforståelig at man skal ha så avsky for noe som har oppriktig gjort meg bedre når det kommer til helsen min. Trodde man skulle bli mer nysgjerrig og ikke minst ha et mer åpen sinn for hva som gjør meg bedre. Men men. Har dessverre opplevd mye motstand og skjønner det i bunnen handler om fremmedfrykt.

Jeg har tatt den avgjørelsen nå og jeg står fortsatt meget solid på den avgjørelsen over å dra ut pluggene fra dette vennskapet.

Vi har i noen år sklidd fra hverandre, men det gjør utrolig vondt når et så langt vennskap tar slutt. Personen vet og veldig godt hva jeg har gått gjennom og noe av det verste jeg vet er å bli nettopp misforstått!

Kanskje vi en gang i fremtiden kan ha kontakt, men vi har det bedre hver for oss nå. Ønsker vedkommende det beste for seg og sine.

Jeg har i det minste prøvd å strekke ut en hånd, og kommer heldigvis ikke til å sitte igjen i fremtiden med dårlig samvittighet over at jeg aldri prøvde. Det er sikkert.

- Kristina