Hjemme igjen

Det har gått i ett siden forrige gang jeg skrev et innlegg, men jeg kan jo begynne med å fortelle dere om maleriet mitt som jeg hadde jobbet med i noen måneder, som gikk til helvete! Det gjorde meg en smule “defeated”.

Maleriet i seg selv var ikke bortkastet, fordi nå har jeg lært en viktig lekse om hva jeg skal gjøre neste gang jeg får muligheten til å male på det igjen eller på andre malerier.


Ingenting er bortkastet!

Enten så vinner du, eller så lærer du og jeg lærte masse gjennom prosessen.


Det skulle ikke gå så lang tid fra sist gang jeg postet et innlegg til nå, men av og til tar personlige ting over og plutselig skjedde livet. Personlige ting som jeg har strevet med så lenge jeg kan huske og som nå har kommet i søkelyset mer enn før, som jeg MÅ ta et skikkelig oppgjør med og det vet jeg ikke kommer til å bli borte over natta. Det er også en av grunnene til hvorfor jeg er hjemme igjen, men det kan jeg komme tilbake til i et senere innlegg...


Nå har jeg altså kommet hjem igjen til byen min - hjem til Tromsø.

Det har dessverre blitt påvist en del ny smitte i Tromsø. Det var pressekonferanse på fredagen om saken og det viser seg at det har vært smitte blant annet på en café jeg oppholdte meg på sammen med ei venninne i akkurat det tidsrommet en smittet ansatte var på jobb. (Og jeg som aldri lengre er på café pga pandemien og spesielt ikke på akkurat den…)


Heldigvis føler jeg meg i fin form og har ingen symptomer foreløpig. Har jeg symptomer må jeg teste meg, men tenker det er greit å få gjort det uansett nå på mandagen.

Men det er typisk min flaks. Nå som jeg nettopp har kommet meg hjem, så skulle ting plutselig blusse opp her etter lang tid uten smitte og jeg skulle selvfølgelig oppholde meg på en café der det er påvist smitte...


Tilstanden i byen er langt ifra gøy, men man må bare trøste seg med at alle føler på samme måte, mer eller mindre.

Jeg må passe ekstra godt på for ikke å få Corona, fordi mennesker som meg som har en tarmsykdom, er mer utsatt. På den andre siden er jeg verken veldig gammel med dårlig immunforsvar og jeg kan faktisk ikke spise sunnere enn jeg gjør. Dessuten tar jeg jeg rikelig med C-vitamin og D-vitamin som virus generelt er lite begeistret for, men bekymret er jeg likevel. Ettervirkningene etter å ha hatt Corona er ofte astma. Det skjedde nemlig ei god venninne av min mor etter at hun hadde blitt smittet.


Men tilbake til hvorfor jeg nå er hjemme i Tromsø.

Kjæresten og jeg bor på hver vår kant av Norge. Han i sør og jeg i nord. Vi har vært sammen i over ett år, men jeg flytter ikke på meg med det første. Saken er mer innviklet enn som så.

En av grunnene til at jeg ikke vil bytte adresse etc, er at jeg da også må bytte fastlege. Min fastlege er som ingen annen og han gjør virkelig alt for sine pasienter! Han kjenner meg og kjenner til hele min historie, siden jeg flyttet til Tromsø som 13-åring.


Det har så langt nesten tatt meg ett år med denne saken og jeg vil ikke starte på nytt med den. Det handler kort om magetrøbbelet mitt som har vært med meg siden høsten 2018. Ikke bare har jeg slitt med mageproblemer, men ekle symptomer som ligner på MS (Multiple Sclerosis), begynte også å ta form. Det har vært en kamp siden med helsen, men jeg har heldigvis blitt kvitt MS symptomene, så det går i riktig retning.


Jeg er svært dedikert til helsen min, mer enn jeg noen gang har vært og jeg har fått mange verktøy på veien de siste årene.

Det er litt som å høre at man har fått lungekreft om man røyker. Man bare slutter på dagen, og du gjør alt du kan med å ta tilbake helsen. Det er liksom ingen andre valg og sånn er det for meg også.


Vel nå skal jeg hive meg rundt å male på et maleri jeg ikke ble ferdig med her hjemme forrige runde og se om ikke jeg kan få tegne ferdig et selvportrett jeg har holdt på med en stund.


- Hvordan har dere det akkurat nå i pandemien og hva savner dere mest?


Klem fra meg!

- Kristina

65 views0 comments

Recent Posts

See All